2.februar blir en spesiell dag for alle deathpunk fans verden over. Datoen markerer tjueårsjubileet for utgivelsen av Apocalypse Dudes – det beste norske rockealbumet noen sinne. Skiva står som en bauta innen både norsk og internasjonal rock og den er like populær i dag som den var for tjue år siden. I tillegg har Turboneger bestemt seg for å gi ut studioalbum nummer ni, RocknRoll Machine, på den samme datoen. Ikke helt tilfeldig skal vi tro riffmester og grunnlegger Rune Rebellion …

(Foto: Bjørn Cato Flatekval)

Are You Ready (For Some Darkness)

Dere har altså valgt å gi ut RocknRoll Machine på tjueårsjubileet til utgivelsen av Apocalypse Dudes. Er det tilfeldig? – Både ja og nei. Vi hadde jo ikke planlagt at det skulle bli sånn, men når vi skjønte at det ble ny plate så var det jo litt morsomt å styre det i den retningen. Man kan jo også for så vidt se en sammenheng og trekke en linje fra Apocalypse Dudes og helt til RocknRoll Machine. Vi har med en del referanser til Apocalypse Dudes på den nye plata – selv om de jo selvfølgelig kan høres på hver for seg.

Siden utgivelsen av Sexual Harassment i 2012 har Turboneger gitt ut et par singler i form av «Hot For Nietzche» og «Special Education». Begge kan vel sies å være et steg bort fra det de gjorde på nevnte Sexual Harassment. Ut har det enkle, råe og skitne røket og inn har melodien kommet. Gjengen har fulgt i samme spor med de to singlene de har sluppet fra RocknRoll Machine, så hva kan vi forvente oss fra den nye skiva? – Vi har hatt en helt annen tilnærming til innspillingsprosessen når det gjelder sound og produksjon på den nye skiva. På Sexual Harassment hadde vi akkurat fått oss ny vokalist og vi hadde hatt en lengre pause. Det vi gjorde da vi skulle spille inn den plata var at vi dro vi til New York og legendariske Electric Lady studio. Tilnærmingen ble da at vi nærmest gikk i studio og spilte plata inn live. Litt sånn back to basic måte å spille inn et album på. Denne gangen har vi kunne ta oss mye bedre tid og vi har brukt en god del resurser på produksjon.

Ride With Us

Etter at Hank von Helvete hadde lagt inn årene og bandet hadde vært på en lengre tids sabbat begynte denimfolket å røre på seg igjen i 2011. De hadde stått opp fra de døde for andre gang, noe ikke engang Jesus gjorde, og denne gang med ny frontmann i Tony Sylvester. Sexual Harassment viste verden at Turboneger på langt nær var døde. Albumet var rått, skittent og brutalt – det perfekte comebacket. Siden den gang har utgivelsene vist oss en ny side både av Tony Sylvester og ikke minst bandet. – Tony var opprinnelig hardcorevokalist og vant til å skrike, noe som Sexual Harassment bar preg av. Han har blitt en bedre vokalist enn han var da. Det har bidratt til at den nye skiva er mer melodisk enn den forrige. Vi har også fått et nytt medlem siden sist i keyboardist Haakon-Marius Pettersen og det har også bidratt til at Rock and Roll Machine er en annerledes skive enn Sexual Harassment. Vi har siden Sexual Harassment sluppet et par låter og på den første av dem, «Hot For Nietzche», trengte vi en keyboardist og da fikk vi Haakon-Marius inn i studio med oss. Siden det har han vært en del av bandet og det har gitt oss mange flere muligheter rent musikalsk.

RockNRoll Machine

Du nevner «Hot For Nietzsche», men dere ga også ut låten «Special Education». Vil de to låtene, som altså ble gitt ut mellom Sexual Harassment og den nye skiva, komme med på RocknRoll Machine? – De er med på plata ja, men som nyinnspillinger. Det har vi gjort for å få de til å passe enda bedre inn sånn rent konsepsjonelt. I god Turboneger-ånd har vi funnet på et konsept i etterkant av innspillingen. Metodikken er å spille inn og så finne sammenhengen etterpå, haha.

Før Turboneger i 1998 ga ut Apocalypse Dudes som skulle forandre livene til alle i bandet, hadde de gitt ut en håndfull album. Der det beste nok er Ass Cobra fra 1996, uten at de helt klarte å gjøre et markant inntrykk på rockeverdenen. De hadde imidlertid bygd seg opp en enorm undergrunns fanskare som fulgte dem fanatisk og som fikk navnet Turbojugend. Etter det første comebacket i 2002 ga Turboneger ut tre nye album som gjorde at populariteten og fanskaren deres eksploderte før de i 2010 igjen gikk i hi. Dette er vel det lengste mellomrommet dere har hatt mellom to album, så hvorfor har det tatt nærmere seks år siden Sexual Harassment? – Det handler om mange ting egentlig. Vi har jo blitt voksne og flere av oss har familie og jobb nå, så rocken har vel gått tilbake til å være en hobby igjen. Da tar jo ting selvfølgelig lengre tid. Musikkmarkedet har jo også endret seg de siste årene og vi har vært inne på tanken om å fortsette å bare slippe enkeltlåter, men vi følte at bandet funka så bra med den nye keyboardisten at vi tenkte, faen heller. Vi har tatt den helt ut med at vi har laget en plate som skal høres på som en helhet. Vi har til og med gjort det sånn at de tre første låtene henger sammen som en suite – upretensiøst nok, haha. Suiten skal være et slags innlegg i artificial intelligence debatten, med et lite glimt i øyet selvfølgelig. Vi tar for oss rockens vanskelige situasjon i dagens musikkvirkelighet, der rocken begynner å bli gammel og sliten. Som indirekte handler om at Turboneger transformeres fra litt slitne gamle menn til en rock and roll-maskin som kan holde på hele natta og som aldri blir sliten.

Uansett om de er litt slitne gamle menn eller en rock and roll maskin, så har Rune Rebellion og resten av denimorkesteret opplevd mer enn noen av oss tør drømme om. Hva vil du si er den største forskjellen på å spille i Turboneger i dag kontra 10-15 år siden? – Spillegleden i bandet er like stor, men vi hadde nok litt høyere ambisjoner og gjerne da også litt høyere skuldre før. I dag koser vi oss og er mer sosial sammen rundt spillingen. På en annen side så har jo ting endret seg i musikken også. På den tiden var jo rock mainstream og vi var i midten av kulturen. Nå er rocken blitt en nisje og vi opererer litt på siden, på godt og vondt. Det er helt klart et annet klima for rock i dag kontra for ti år siden.

Route Zero

Etter comebacket i 2002 gikk Turboneger fra den ene oppturen til den andre. De vokste og vokste samtidig som ambisjonene økte. De sto skulder til skulder med de aller største bandene i verden og bandet hadde endelig innfridd sitt enorme potensiale. Så gjentok historien seg for Rune Rebellion og co – Hank von Helvete kastet nok en gang inn håndkleet i 2010. Det så lenge ut til å være slutten for bandet, før de i 2012 igjen var å se på scener og festivaler verden rundt. De har allerede satt opp en del turnedatoer utover vinteren og våren før det blir festivaler og fullt kjør til sommeren også, eller? – I år skal vi gjøre veldig mye faktisk. Vi gjør først noen konserter i Norge nå i februar, så blir det de største byene i Europa i mars før vi setter kursen mot USA i mai. Så er det festivaler i Norge og Europa hele sommeren, bortsett fra de tre siste ukene i juli – da tar vi fellesferie før det er tilbake på veien igjen i august.

Turboneger har spilt noen episke konserter opp gjennom årene og de har også spilt på de største scenene og spilt med de største bandene i verden. Helt fra dagene da de kledde seg ut med parykker og svart sminke i ansiktet, via raketten i rompa til Hank von Helvete til dagens kanskje litt mer raffinerte utgave. Jeg var selvfølgelig personlig tilstede på Øyafestivalen i 2008 da de feiret 10-årsjubileumet til Apocalypse Dudes. Det var en helt utrolig bra konsert for oss fansen i publikum, men hvordan var den konserten for deg? – Det var kjempekult! Det ble en slags markering av ti år med mer eller mindre opptur for oss som band. Det å stå på hjemmebane og spille bare et steinkast fra der platen ble spilt inn i 1998 var veldig emosjonelt. Da vi startet bandet, ti år før det igjen, jobbet Thomas eller Happy-Tom på en skatesjappe rett der Øyafestivalen lå den gangen i gamlebyen i Oslo. Vi satt i den sjappa å signerte den første utgivelsen vår, singelen «Route Zero» da den kom ut. En morsom og litt trist historie fra den konserten er at vi i tillegg til gjestene Nick Oliveri fra blant annet Queens of the Stone Age og Ebbot Lundberg fra The Soundtrack of Our Lives hadde avtalt at Keith Morris fra Black Flag også skulle synge med oss. Dessverre ble han sjuk på flyet over fra USA og lå på Ahus mens vi spilte konserten, haha.

Turbonegro Must Be Destroyed

Så helt til slutt et spørsmål som jeg vet mange der ute tenker på; Dere har ikke planer om gi dere helt enda, vel? – Nei, nå slipper vi jo ny plate så nå er det tvert om. Vi skal ikke gi oss riktig ennå i hvert fall. Så lenge alle synes det er gøy og verdt å holde på så fortsetter vi!

Følg Rune Rebellion og resten av legendene i Turboneger på: http://turbonegro.com/

(Foto: Stephen Butkus)

AUTHOR: Glenn Knudsen