Tim Commerford fra Rage Against the Machine er for meg i samme kategori som Glenn Hughes, Greg Lake og Roger Glover er for mange av dere – bassist og musikalsk barndomshelt. Rage Against the Machine var et av de største og viktigste metalbandene på 90-tallet og debutskiva fra 1992 er på Rolling Stone sin liste over de 500 beste albumene noen sinne. Tim Commerford er en av de mest undervurderte bassistene i metalverdenen og hans bidrag til Rage Against the Machine, Audioslave og nå Prophets of Rage taler for seg selv – for ikke å nevne de over 26 millioner solgte albumene.


Foto: Travis Shinn

Etter et særdeles suksessfullt comeback i 2007 er Rage Against the Machine for tiden igjen lagt på is. De fire medlemmene har hatt en til tider turbulent tid sammen som band, men de har også skapt noe av det mest spennende innenfor metalsjangeren noen gang. De blandet metal og rap på en måte som aldri før hadde blitt gjort og debutskiva fra 1992, samt Evil Empire fra 1996 befestet bandets posisjon som et av de virkelig store. Nå som bandet har gått i hi har tre firedeler av bandet slått seg sammen med folk fra Public Enemy og Cypress Hill for å danne supergruppen Prophets of Rage. «Først må jeg få gratulere med det nye albumet. Jeg har hørt på det utallige ganger allerede og det er helt rått. Hvis jeg sier at jeg hører mye Rage Against the Machine i mange av låtene, tar jeg da helt feil eller er du enig med meg?» –Jeg er fullstendig enig. Prophets of Rage består jo av tre firedeler av Rage Against the Machine og det er vi tre som skriver musikken så det vil selvfølgelig være en sound der som vi bringer med oss fra Rage Against the Machine. Den gamle sounden er definitivt med på den nye skiva, men jeg må også si at jeg hører litt Audioslave inni der også. Måten låtene er satt sammen på er litt annerledes og ikke minst bruken av melodier er mer Audioslave enn Rage Against the Machine. I Rage Against the Machine lente vi oss nok litt mer mot punk rock enn det vi gjør med Prophets of Rage.

Etter at Rage Against the Machine gikk hver til sitt i 2000 startet Tim Commerford, Brad Wilk og Tom Morello fra Rage Against the Machine bandet Audioslave sammen med vokalist Chris Cornell fra Soundgarden. Audioslave var et mer tradisjonelt metalband og de droppet blant annet rappingen og låtene ble mer melodibasert. «Så vil du si at Prophets of Rage er litt mer nært og kjært enn det dere gjorde i Audioslave?» –Å skrive musikk med hip hop vokal er veldig gøy fordi det er ganske lett, faktisk. Det går kjapt og du får ting gjort unna hurtig fordi hvis du f. eks kommer opp med et fett riff så betyr det ingenting hvis ikke riffet passer helt inn i melodien fordi du trenger ikke å bry deg om vokalmelodien på samme måte når det handler om hip hop vokals. Rap vokals gjør det enklere og morsommere å lage musikk og jeg elsker det. Derfor gjorde det at dette albumet på mange måter minnet meg om måten vi lagde det aller første Rage Against the Machine albumet på. Det er nå som det var det en spennende, morsom og kreativ prosess, uten egoer som om i veien eller noe sånt.

Da Rage Against the Machine begynte å turnere igjen i 2007 hadde mange fans et håp om at bandet skulle gi ut et nytt album, som ville blitt det første med nytt materiale siden The Battle of Los Angeles i 1999. Til tross for at vokalist Zach de la Rocha var ute i media og sa at de jobbet med nye låter ble det ikke noe av det etterlengtede albumet. «Hvordan jobbet dere med sangene på skiva? Hadde dere noen låter liggende fra før som kanskje var tenkt for Rage Against the Machine eller ble alt skrevet for det nye albumet?» –Nei, vi startet bokstavelig talt med ingenting da vi møttes. Vi hadde én sang, «Strength In Numbers», som vi hadde jobbet litt med før Prophets of Rage, men bortsett fra det begynte vi på null. Vi tenkte først at vi bare skulle lage nok sanger til en EP, men det var så enkelt og det føltes så rett at på den tiden vi hadde planlagt å skrive sanger til EP’en hadde vi tolv sanger og et helt album. Så fra vi begynte å jobbe sammen til det ferdige albumet var klart gikk det tre måneder.

«Det fører meg rett over til mitt neste spørsmål som er om Prophets of Rage har kommet for å bli eller er dette bare en «one-off» ting?» –Nei, detter er for ekte! Folk trodde det bare var en «one-off» ting da vi ga ut Party’s Over EP’en som kun besto av coverlåter. Nå har vi en full-lengder ute og mer mine ord, det vi komme mange fler album og Ep’er fra Prophets of Rage framover. Jeg er 100% dedikert på å gi ut et album i året – minst!

«Jeg vet at Prophets of Rage ble startet som et svar på fjorårets heller tåpelige valgkampanje i USA og ikke minst Donald Trump, men startet dere virkelig opp så spontant eller hadde dere pratet om å spille sammen før Trump?» –Nei, det startet faktisk ut fra det som skjedde i USA og presidentvalget. Tom Morello tok en telefon til Brad Wilk og meg selv og spurte om vi var interessert i å lage musikk med Chuck D fra Public Enemy. Vi møttes og spilte litt sammen, så bestemte vi oss for å spørre B-Real fra Cypress Hill om han ville være interessert i å hive seg med i bandet. Vi ringte han og han sa ja uten å nøle. Siste biten i puslespillet var at Chuck D tok med seg sin gamle venn fra Public Enemy, DJ Lord – Tom Morello, Brad Wilk og med selv hadde aldri spilt med en DJ før, så det var spennende for oss å jobbe med han. Så det hele startet rett og slett med Tom Morello og et ønske om å lage musikk for å markere denne perioden i amerikansk historie og den sinnsyke valgkampanjen i fjor.

 Foto: Travis Shinn

Rage Against the Machine har siden oppstarten vært kjent som et forrykende liveband og konsertene deres har vært legendariske. Tim Commerford har band som Sex Pistols og Beastie Boys som personlige favoritter – band som selv var kjente for sine liveopptredener. Jeg har vært så heldig å fått se Rage Against the Machine live og det stikker seg fremdeles ut som en av de beste konsertene jeg har sett. «Dere har spilt en handfull festivaler i Europa nå i sommer, men uten nytt materiale. Dere skal turnere USA i høst etter utgivelsen av debutskiva. Vil dere komme tilbake til Europa neste år med det nye albumet?» –Ja, vi planlegger definitivt å komme tilbake til Europa med det nye albumet vårt. Mottakelsen vi fikk nå i sommer var over all forventning og publikum gikk av hengslene på hver konsert vi spilte. Vi har ikke fastsatt noe enda, men det er noe vi garanter vil gjøre og vi ser fram til å kunne spille konserter med det nye materiale vårt og jeg gleder meg til enormt å se hvordan spillelistene våre vil se ut nå som vi har et album å turnere.

Ved siden av musikken er Tim Commerford veldig glad i sport og han holder seg i god fysisk form. Han er blant annet en dyktig off-road syklist og har vært skrevet om i Mountain Biking UK Magazine. Rage Against the Machine måtte til og med avlyse en konsert i 1995 fordi Tim hadde falt stygt på sykkelen sin. «Du sa i et intervju med Rolling Stone et par år tilbake at du nyter musikken din mer nå enn noen gang. Er det fortsatt sant?» –Jeg gjør det ja. For min egen del så er jeg både en bedre bassist og musiker enn jeg noen gang har vært. Det er kanskje forskjellen på musikk og idrett fordi som musikker blir du bedre og bedre. Jeg er 49 år og jeg spiller bedre enn noen gang og jeg elsker det. Chuck D har fem nivåer for å være i et band. Nivå en er at du skriver og skaper musikken din, nivå to er å spille inn musikken din, nivå tre er å framføre musikken din, nivå fire er å tro på musikken du har skapt. Det femte og siste nivået er å blø musikken din. Nivå fem er et nivå du ikke blir værende på men som du kan komme til hvis du jobber hardt. Du kan nå nivå fem på en konsert, mens neste show er du nede på nivå fire. Nivå fem krever mye av deg og det er det ultimate for en musiker. Det er det jeg strever etter hver gang jeg spiller og det gjør meg til den musikeren jeg er i dag – higenen etter nivå fem.

Prophets of Rage er noe av det friskeste og mest spennende jeg har hørt på lenge og vi må krysse fingrene for at de holder på i mange år framover, som Tim Commerford sier.

Til slutt må jeg, som stor fan av Rage Against the Machine, bare spørre; «vil vi få se Rage Against the Machine sammen igjen?» -Hehe, jeg vet ikke, mann. Vi har jo ikke splittet opp, så vi er teknisk sett fortsatt et band. Jeg er like mye en fan av Rage Against the Machine som at jeg spiller i bandet og som fan håper jeg at det vil skje. Alt jeg kan si er kryss fingrene og si en bønn før dere kryper under dyna om kvelden, hehe. «Stol på meg, det skal jeg og det er jeg helt sikker på at alle fans av Rage Against the Machine der ute også vil!»

Foto: Travis Shinn

 

AUTHOR: Glenn Knudsen