I år hadde Låverocken i Hurum 5 års jubileum. Det hele ble igangsatt for 5 år siden av promotor og progrocker Morten L Clason som bl.a er aktiv medlem av progrockbandet The Windmill fra Hurum. Morten ville da feire sin 50års dag på en måte hvor han ba sine kjente venner innen progrocken å komme sammen å spille på låven på Holm Gård. Dette ble såpass vellykket at han fortsatt med dette hvert år til samme tid. I år var hovedattraksjonen A.C.T. fra Sverige. Men før de kom på scenen hadde evenementet holdt på fra tidlig ettermiddag. Dette gjorde at undertegne dessverre ikke fikk med Clive Nolan & Gemma Louise Edwards og Gentle Knife. Mitt første møte med musikken på låven ble derfor realeskonserten til Infringement hvor promotors sønn Stig Clason spiller gitar og synger. Resten av Oslobandet består av Kristoffer Utby på trommer og vokal, Hans Andreas Brandal som vokalist, og Espen Larsen på bass. Alle unge musikere i 20 årene som er opptatt av prog. Dette skulle man ikke tro var første konserten til bandet, for hele bandet låt profesjonelt og godt samspilt med røttene solid planta i 70 tallets prog. Låtene har stadige akkordskiftninger som kan være vanskelig å spille, men bandet klarte det som de ikke hadde gjort annet, da de oste av trygghet og spilleglede. De har en ren og god vokalist som får nakkehårene til å reise seg og de spiller kanskje mer rock enn prog. Til tider. Dette var en frisk knopp på progrockens stamme og de bør derfor komme seg ut av låven for å spille flere steder.
Det ble litt pause mellom gruppene og da kunne man gå litt bakover å se på, eller kjøpe, festival artisten Brian M.Talgo`s malerier, hvorpå det ene kan sees på Gentle Knifes platecover. Eller kjøpe seg noe godt drikke i baren, eller sitte ute å spise en fet hamburger mens man så på geitene på garasjetaket som strekte seg etter lauvbladene.

Når noe av dette var gjort kunne man gå inn igjen for å se og høre trønderproggerne Adventure som nå er ute med en EP, de har tidligere allerede 3 skiver bak seg. Dette var min første konsertopplevelse med bandet og de åpnet med en helt ny låt som het ”Test of time” som kommer på deres neste skive og senere kom enda en ny låt. På tittelkuttet ”Refugees” fra deres nye EP får vi ett flott synth mellomspill. Adventure viser seg å være ett solid liveband med mange gode soloprestasjoner og ikke minst med en solid stemme til. Men dessverre, som mange progband, så blir noen av låtene vel lange og til tider litt kjedelige. Trønderne synger på engelsk og det må vel til for å få ett bredere publikum. Det hadde vært artig vist de kunne nå videre ut av vår egen andedam. De spiller litt fra hver av sine tidligere utgivelser og selv om tida deres er ute, så instisterer de på å spille coverversjonen ”Sunrise” av deres store forbilde, Uriah Heep, som de hadde gledet seg til å spille. Artig og meget god coverversjon som avsluttet en for min del en god debutkonsertopplevelse av bandet som jeg gjerne vil oppleve spille live flere ganger.
Neste band på programmet var Hedemarkingene MEER. Dette var ett spennende skudd på stammen med 2 fioliner, 2 gitarer, synth, trommer og ett søskenpar på vokal. De lager stemningsfull og sjelfull musikk som ligger mer i gaten som Jazzprog. Dette er flinke musikere og for min del blir det litt for ”flinkt” og til tider kjedelig.

Når det arrangeres en slik festival så blir det til at publikum kommer og går og gjerne bare hører sitt favorittband. Dessverre var det ikke fullt på låven da kveldens hovedattraksjon A.C.T. fra Malmø entret scenen. Jeg har sett bandet en gang tidligere på Sweden Rock Festival og husker fra den gang at de hadde masse hatter hengende rundt på scenen og at de var bra. Det var derfor med spenning jeg så fram til kveldens hovedattraksjon. Hattene var borte, og de hadde ingen andre staffasjer på scenen utenom deres karamatiske og lille vokalist Herman Saming med den store stemmen som showet fra scenen. A.C.T. hadde kjørt hele natten fra en annen spilling i Sverige kvelden før. Men lite søvn affiserte ikke dette bandet som er en av Sveriges beste i sin stil. De utførte spilleglede og en presisjon på låtene som vi sjelden ser. Musikken vil jeg si er dynamisk, spenstig og kraftfull med en av Sveriges beste vokalister som samtidig spiller keybord innimellom, i tillegg til 2 gitarister, synth og trommer. Det hele låt veldig tight med ett tett lydbilde. God lyd og god akustikk på låven hjelper godt, når de spiller som man skulle tro at låvetaket til tider skulle lette. Det hele ender med en kjempebra avslutning på dette låveballet hvor publikum stemmer i med allsang. Synd det bare kom ca.150 tilhørere, for låven har plass til mange flere. Men tross alt så vokser publikummet for hvert år, og uten støtte fra sponsorer hadde ikke denne Festivalen gått rundt da kommunen ikke ville gi støtte. Og arrangørene gir seg ikke fordi de er alt i gang med å planlegge neste års låveball hvor vi fikk se geiter på garasjetaket mens det ble spilt rock på låven.

 

This slideshow requires JavaScript.

This slideshow requires JavaScript.

AUTHOR: Finn Johnsrud