Allerede en god stund før bandet kommer på scenen bygger stemningen og forventningen seg opp med sakral kirkemusikk som forhøyes nærmere konsertens begynnelse. Bakgrunnen av scenen får oss til å føle at vi er i en kirke. De åpner det hele med ”Square Hammer” med Pyro avslutning og går så over til en av mine favorittlåter ”From the Pinnacle to the pit”. På scenen er Papa Emeritus III den selvskrevne leder og kanskje ikke uten grunn, da det ryktes at han har sparket sine tidligere Nameless Ghouls og fått inn noen helt nye. Ihvertfall synes jeg bandet er teightere og hardere enn tidligere.

Etter hvert kommer Papa med røkelse, så dette er høymesse i dobbel forstand. De har fått med seg ett par nonner som bakgrunnskor som han presenterer midtveis i konserten. Papa skifter maske, og etter det blir konserten enda hardere og ikke minst suggerede med gode gitarprestasjoner av sine 3 gitarister. De spiller låter fra alle sine 3 skiver og det hele ender opp med ekstranummeret hvor Papa messer om å være klar til å gå til den andre siden og ikke minst om orgasme, kvinnens orgasme og å gi hverandre orgasme. Hvilken yppersteprest!! ”Monstrance clock” gir en verdig avslutning, hvor vi under denne mørke messen har opplevd konfetti og snakk om å drikke blod, foruten ett forrykende show fra noen hardts slående svenske spøkelser. Det er slik nyere Hard Rock i 2017 skal låte.

Terningkast 6

AUTHOR: Finn Johnsrud